Jeg satt i bilen på vei til besteforeldrene mine, da lillebroren min plutselig ble oppringt av en kompis. Da begynte jeg å undres over mobiltelefoni for noe som i alle fall må være andre gang. Mobiltelefoni er nemlig noe av det rareste som finnes i hele den vide verdenen, i likhet med det meste andre som finnes i hele den vide verdenen. Du tar en liten dings opp av lomma, taster en tallrekke, for så å kunne snakke med noen du kjenner, eller av andre grunner ønsker å komme i kontakt med, nesten uansett hvor i verden vedkommende befinner seg. Til og med hvis vedkommende beveger seg med en fart på 83 kilometer per time, også raskere. Selv da får man kontakt i løpet av sekunder, så fremt vedkommende befinner seg innenfor dekningssonene til mobilnettene som benyttes og i nærheten av mobiltelefonen sin.
Jeg så nylig et program som forklarte hvordan en mikrofon fungerer (den omgjør lydbølger til elektriske signaler som kan bearbeides, forsterkes osv.) som gjorde at jeg kunne tenke litt på vanlig telefoni og radio og TV også. Det fungerer jo på nær samme måte som mobiltelefoni, man sender ut signaler som når fram til steder som ligger langt borte på meget kort tid. Det er veldig rart å tenke på at vi kan gjengi lyd og bilde på enorme avstander og likevel nesten samtidig som det skjer, og på hvordan noen mennesker har klart å tenke ut hvordan man skal komme fram til noe sånt. Når jeg skriver her begynner jeg også å tenke på Bill Gates og Steve Jobs som lager software og hardware til datamaskiner, alt fordi broren min ble oppringt i bilen. Det er rart hvordan man begynner å tenke på noe bare man hører ett lite ord, en lyd, ser et bilde etc.
Synes ikke du også at alt er merkelig?
