Hei og hopp!
Nå har klassen fått i oppgave å slenge et dikt vi liker ut på verdensveven. Jeg hoster fram et dikt ved Alf Prøysen fra en gammel barnebok full av vers, regler og små fortellinger, kalt Barnas Første (Cappelen 1981). Den ble funnet fram igjen for bare et par uker siden, og jeg har sett litt i den og mimret litt. Diktet er ikke opprinnelig Alf Prøysens, derav ved og ikke av Alf Prøysen. Han har derimot gjendiktet det fra en regle fra engelsk tradisjon og puttet det i Alle barns rim og regler - Gåsemorboka, gitt ut av Stabenfeldt i 1951.
Huset ved Møllebekken
Her ser du huset ved Møllebekken.
Her ser du sekken
som lå i det huset ved Møllebekken
Her ser du musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.
Her ser du pusen
som fanget den musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.
Her ser du hunden
som plaget den pusen
som fanget den musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.
Her ser du kua med flekker på
som jaget den hunden
som plaget den pusen
som fanget den musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.
Her ser du jenta med øyne blå
som melket den kua med flekker på
som jaget den hunden
som plaget den pusen
som fanget den musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.
Her ser du gutten fra Åbenrå
som kysset den jenta med øyne blå
som melket den kua med flekker på
som jaget den hunden
som plaget den pusen
som fanget den musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.
Her ser du sogneprest Tufsoggrå
som viet den gutten fra Åbenrå
som kysset den jenta med øyne blå
som melket den kua med flekker på
som jaget den hunden
som plaget den pusen
som fanget den musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.
Her ser du hanefar Lettpåtå
som vekket den sogneprest Tufsoggrå
som viet den gutten fra Åbenrå
som kysset den jenta med øyne blå
som melket den kua med flekker på
som jaget den hunden
som plaget den pusen
som fanget den musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.
Her er den bondemann Framifrå
som eide den hanefar Lettpåtå
som vekket den sogneprest Tufsoggrå
som viet den gutten fra Åbenrå
som kysset den jenta med øyne blå
som melket den kua med flekker på
som jaget den hunden
som plaget den pusen
som fanget den musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.
Dette er ei barneregle, egentlig, så det ligger ikke noe særlig bak det, men jeg liker det. I tillegg bringer det fram minner.
Et annet dikt jeg liker, eller jeg må kanskje si er fornøyd med da det er jeg som har skrevet det, er dette:
Lengsel
Eg lengtar,
eg lengtar,
til det grønaste grøne.
Det brunaste brune.
Og det blåaste blå
Springe i lyngen.
Hoppe i graset så grønt.
Eg ventar,
eg ventar,
på dyr og på fuglar.
På blomar og godt ver.
Og på elva som fossar ned.
På å springe i lyngen.
Hoppe i graset så grønt.
Det skrev jeg da vi i 10. hadde en lærerstudent som vikar i norsk. Husker jeg ikke veldig feil, gav hun meg en sekser for både innhold og nynorsk. Dessuten spurte hun om hun ikke kunne bruke det i senere undervisning, tenk.
LarsSpotifies
