onsdag 24. mars 2010

Orddeling i det norske språket ...

... finnes ikke! En altfor stor del av den norske befolkningen ser ikke ut til å være klar over det. I det engelske skriftspråket vil ord som på norsk er satt sammen, deles (f. eks. iskrem som på engelsk er ice cream). Her i Norge driver vi ikke med den slags, vi lar kose seg med samvær og intimitet. I urgangspunktet: det kan se ut til at vi tenker at de stakkars får mer enn nok av denne intimiteten, og tenker at de kanskje trenger litt privatliv. De er tross alt bare ord, meningen er der fortsatt. Men det er der alle norske orddelere tar feil. Ikke alle norske ord klarer å legge fram budskapet riktig hver for seg. Jo flere kokker, desto mer søl. 

Se for deg at du holder en videosamtale med en venn på MSN, og det ser ut som om han/hun spiser noe. Du ser ikke hva det er og skriver: "Hva er det du spiser?" Du får til svar: "Sjokolade boller." "Jaha? Hvordan kan sjokolade gjøre det?" spør du da. Da blir alt bare tull, og ingen forstår noe som helst. Om vennen din derimot hadde svart "Sjokoladeboller", kunne du sagt "OK". Da ville alt blitt så mye enklere, du ville ikke trodd at vennen din var rar som trodde at sjokolade boller når den har tid til overs, og vennen din ville ikke blir like forbauset når svaret ditt ikke passer med den foregående samtalen overhodet.


Så det, så.

Nå skal det sies at det faktisk finnes noe som rettferdiggjør orddeling på norsk: skrivevansker. Ikke skrivevansker som kommer av latskap i norsktimene, men skrivevansker som dysleksi. Dysleksi gjør det ikke mindre irriterende å møte på en 'sjokolade bolle', men da må man bare godta det.

mandag 8. mars 2010

Krig, fred, revolusjon og sånt
























God tid på døgnet!


Jeg vil gjøre folk oppmerksom på Sondres oppfatning av meningen med livet, et innlegg han skrev som en kommentar til et annet innlegg. Jeg synes Sondre ordlegger seg både bra, og litt gøy, noe som gjør innleggene hans verdt å lese. Dessuten ble jeg litt imponert av kommentaren til Herman T. Lund.. Jeg blir så glad når noen presser masse rare ord og uttrykk inn på et lite område, og at det likevel er greit å lese. Det er noe jeg vil klare like bra som mange andre


Enjoy, have fun!


LarsSpotifies | Katzenjammer – Le Pop


Mens jeg er i skrivingen: Jeg orker ikke lengre skille blogginnlegg med LarsBlogs eller LarsSpotifies i tittelen, da jeg føler det blir for voldsomt med både det og tittel i ett. Men jeg gir hvert innlegg opptil flere Labels for ordens skyld.

Her ser du huset ved Møllebekken


Hei og hopp!
Nå har klassen fått i oppgave å slenge et dikt vi liker ut på verdensveven. Jeg hoster fram et dikt ved Alf Prøysen fra en gammel barnebok full av vers, regler og små fortellinger, kalt Barnas Første (Cappelen 1981). Den ble funnet fram igjen for bare et par uker siden, og jeg har sett litt i den og mimret litt. Diktet er ikke opprinnelig Alf Prøysens, derav ved og ikke av Alf Prøysen. Han har derimot gjendiktet det fra en regle fra engelsk tradisjon og puttet det i Alle barns rim og regler - Gåsemorboka, gitt ut av Stabenfeldt i 1951.

Huset ved Møllebekken


Her ser du huset ved Møllebekken.


Her ser du sekken
som lå i det huset ved Møllebekken


Her ser du musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.


Her ser du pusen
som fanget den musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.


Her ser du hunden
som plaget den pusen
som fanget den musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.


Her ser du kua med flekker på
som jaget den hunden
som plaget den pusen
som fanget den musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.


Her ser du jenta med øyne blå
som melket den kua med flekker på
som jaget den hunden
som plaget den pusen
som fanget den musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.


Her ser du gutten fra Åbenrå
som kysset den jenta med øyne blå
som melket den kua med flekker på
som jaget den hunden
som plaget den pusen
som fanget den musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.


Her ser du sogneprest Tufsoggrå
som viet den gutten fra Åbenrå
som kysset den jenta med øyne blå
som melket den kua med flekker på
som jaget den hunden
som plaget den pusen
som fanget den musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.


Her ser du hanefar Lettpåtå
som vekket den sogneprest Tufsoggrå
som viet den gutten fra Åbenrå
som kysset den jenta med øyne blå
som melket den kua med flekker på
som jaget den hunden
som plaget den pusen
som fanget den musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.

Her er den bondemann Framifrå
som eide den hanefar Lettpåtå
som vekket den sogneprest Tufsoggrå
som viet den gutten fra Åbenrå
som kysset den jenta med øyne blå
som melket den kua med flekker på
som jaget den hunden
som plaget den pusen
som fanget den musen
som ødela sekken
som lå i det huset ved Møllebekken.

Dette er ei barneregle, egentlig, så det ligger ikke noe særlig bak det, men jeg liker det. I tillegg bringer det fram minner.


Et annet dikt jeg liker, eller jeg må kanskje si er fornøyd med da det er jeg som har skrevet det, er dette:

Lengsel

Eg lengtar,
eg lengtar,
til det grønaste grøne.
Det brunaste brune.
Og det blåaste blå
Springe i lyngen.
Hoppe i graset så grønt.

Eg ventar,
eg ventar,
på dyr og på fuglar. 
På blomar og godt ver.
Og på elva som fossar ned.
På å springe i lyngen.
Hoppe i graset så grønt.

Det skrev jeg da vi i 10. hadde en lærerstudent som vikar i norsk. Husker jeg ikke veldig feil, gav hun meg en sekser for både innhold og nynorsk. Dessuten spurte hun om hun ikke kunne bruke det i senere undervisning, tenk.

LarsSpotifies